|
Komiteen har i år bestått av Tone Bringa og Olaf H. Smedal. Komiteen har lest bidragene og festet seg ved følgende fire artikler som alle tar opp temaer av allmenn antropologisk interesse og som makter å gi det empiriske materialet en lesverdig språkdrakt og å belyse det ved hjelp av antropologisk teori.
De fire forfatterne er – i alfabetisk rekkefølge, Mari D. Bergseth, Audhild Lindheim Kennedy, Monika Rosten og Marit Ursin, og vi kommenterer artiklene i samme rekkefølge:
Bergseth: Artikkelen tar for seg hva slags ideer unge trainees (fra ulike medlemsstater) i Strasbourgs EU-institusjoner har om hva som utgjør europeiskhet. Temaet er viktig: Den slags ”ufiltrerte synspunkter” om nasjonale og politiske trekk ved innbyggerne og regjeringene i nye medlemsstater (først og fremst de tidligere ”øst-europeiske”) som Bergseth identifiserer blant trainee’ene, vil trolig virke inn på hva slags internasjonalt samarbeidsklima det er mulig å etablere i en i en etter hvert meget kompleks union. Hadde forfatteren drøftet trainee’enes synspunkter på andre medlemsstater enn Polen, ville artikkelen vært styrket.
Kennedy: Artikkelen gjør rede for klassiske og folkelige hinduforestillinger (i India) om skjebne, hell/uhell og karma og setter dem i sammenheng med ufrivillig barnløshet og adopsjon. Kennedy får godt frem kvalene som ufrivillig barnløse par, deres nærmeste familie og sosialarbeidere gjennomlever. Særlig interessant er hennes påvisning av hvordan de ulike aktørenes forklaringer på ufrivillig barnløshet, på det å forlate barn og på de mulighetene som adopsjon utgjør – for så vel parene som barna – veksler mellom ulike forståelser av ”skjebne”, ”hell”/”uhell” og karma. Kennedy får også frem også spriket mellom ”folkelige” og ”skiftlærde” konseptualiseringer av disse begrepene. Artikkelen ville trolig ha blitt styrket dersom forfatteren hadde trukket på et bredere og mer nyansert tilfang av den omfattende litteraturen om hindu-inderes forestillinger.
Rosten: Artikkelens tema er lek og fantasi blant gutter i en norsk barneskole. Den er uvanlig velskrevet og Rostens empiri så vel som selve måten den legges frem på tyder på at hun er en meget talentfull observatør – som leser overbevises man dessuten raskt av hennes innlevelsesevne. Til en relativt kort artikkel å være presenterer Rosten dessuten flere meget gode metodiske refleksjoner. Det trekker heller ikke ned at dette er en sjeldent morsom tekst. Den står godt som den nå fremstår, men den hadde neppe blitt svekket dersom forfatteren hadde utnyttet mer av den etter hvert brede litteraturen om ”barnekultur” (som for eksempel arbeidene til S. Berentzen, F.J.J. Buytendijk, A. James og E. Åm).
Ursin: Artikkelens tema er like interessant som det er uvanlig: Forfatteren beskriver – som deltagende observatør – en besøksdag i et fengsel i Brasil. Som leser slås man av den erfaringsnære fremstillingen av maktbrynde, vilkårlig regelanvendelse og (derfor påkrevet) underkastelse. Ursin utnytter på en god og sjeldent reflektert måte sentrale aspekter ved E. Goffmans arbeider. Særlig illustrerende er fangenes reversering av fengselsmyndighetenes nedverdigelse av de – alt overveidende kvinnelige -- besøkende. Artikkelen gjør altså godt rede for erfaringen av fengselet som ”total institusjon”, men kunne gjerne vært supplert med henvisning til – for å ta et eksempel – Foucaults arbeider om fengselet som en samfunnets institusjon.
Komiteen vil berømme alle disse fire artiklene og mener at de hver for seg holder en så vidt høy standard at de kan sendes til vurdering i NAT. Vi vil særlig fremheve, som de to mest vellykkede tekstene, bidragene til Rosten og Ursin. Men blant de to kan det bare kåres en vinner, hvis arbeid allerede med dette er antatt for publisering i NAT, og det er
Monika Rosten, med artikkelen ”Lekekrig i en fredssone”.
Gratulerer!
Tone Bringa & Olaf H. Smedal |
