‘Områder bevart av urbefolkning og lokalsamfunn’ (ICCA) er verdens juveler av biologisk mangfold, sa Dr. Grazia Borrini-Feyerabend under den første nasjonale konferansen om ICCA som nylig ble avholdt ved Universitet i Filipinene.  “Disse områdene innehar de mest verdifulle biologiske ressurser og kulturell rikdom, og det er stammene selv - ikke myndighetene - som ønsker å forvare stedene som ICCA”, understreker hun.

Fler enn 200 ledere fra ulike sektorer møtte til konferansen for å erklære sin støtte til ICCA eller urfolks ‘hellige steder’. Disse nye verneområdene (hellige fjell, hellige elver, gravsteder og ritual-plasser) er naturlige og modifiserte økosystemer med rik vegetasjon, økologiske tjenester og kulturelle verdier hvis urfolk og lokalsamfunn har bevart gjennom tradisjonelle økologiske kunnskaper i årtusener. Målet med konferansen var å utarbeide en nasjonal strategisk ramme og retning for ICCA i overensstemmelse med konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), som Filippinene er underskriver av. "Anerkjennelsen som gis de nye lokale verneområdene er bane brytende. Vi er glade for at vår innsats for å treffe målene i CBD har tiltrukket stor interesse fra det internasjonale samfunnet", sa Analiza Rebuelta-Teh som er Statssekretær ved landets Institutt for Miljø og Natur Ressurser (DENR). De siste gjenværende skogene  i landet er bebodd og drevet av urfolkssamfunn.  I følge DENR er det er på tide å gi sterkere anerkjennelse til ICCA som en kostnadseffektiv og rettferdig måte å beskytte gjenværende skog, biologisk mangfold, naturressurser, og felles fremtid.

ICCA blir sett på som en desentraliserende og diversifiserende bevarings-, eller utviklings-, modell med utgangspunkt i urfolks frivillige ledelsesmetoder og beslutninger. Slik sett skal ICCA, i motsetning til tidligere utviklingsmodeller, være styrkende for kultur og biologisk mangfold heller enn nedbrytende. Men dagens Filippinene er et land som er konfrontert med store utfordringer knyttet til en økende befolkning, fattigdom, ulikhet og korrupsjon. En forutsetning for suksess av ICCA er derfor at forvaltningen overlates fullstendig til lokalsamfunnet og at deres rett til Fritt og Informert Forhåndssamtykke blir tatt hensyn til. Ellers kan urfolk i Filippinene nok en gang bli offer for prinsippet om ‘kostnads-effiktivitet’, kun stående igjen som falske symboler for internasjonal anerkjennelse.

Kilder/linker/les mer:

http://www.denr.gov.ph/index.php/news-and-features/latest-news.html?start=2

http://www.hihm.no/Hovedsiden/Campus-Evenstad/Forskning/Forskningsnytt-oekologi-og-

landbruk/Urbefolkning-lokalsamfunn-og-verneomraader

Istedenfor å støtte FNs nye rapport som erkjenner Amazonas indianeres rett til å forbli ukontaktet gir myndighetene i Peru oljeselskaper mulighet til å ekspandere leting etter olje og gas forekomster dypere inn i skogområdene til de ukontaktede indianere.

De nye retningslinjene til FN slår fast at i områder hvor det bor ukontaktete indianerstammer bør det ikke gjøres inngrep, spesielt hvis det planlegges utvinnig av naturressurser.

Utvidelsesplanene det er snakk om gjelder det allerede kontroversielle Camisea prosjektet til det Argentinske oljeselskapet Pluspetrol i sørøst Peru. Det amerikanske selskapet Hunt Oil og spanske Repsol er også involvert i det kontroversielle Camisea prosjektet. Begge disse selskapene er tidligere anklaget for brudd på urbefolkningsrettigheter.

Tidligere planer om olje og gas utvinning i dette området har ført til ødeleggende og voldelige konsekvenser for isolerte indianerne. I begynnelsen av 1980 årene, startet Shell utbygging av veier inn til et av områdene hvor de da ukontaktete Nahua indianerne bodde. Nesten halvparten av indianerstammen døde på grunn av nye sykdommer som ble brakt inn.

Selv om Perus president Ollanta Humala ble valgt inn på sine valgløfter om flere rettigheter til indianerne, har lite blitt gjort for å gjennomføre og garantere for disse rettighetene.