Urfolk i de østre lavlandsområdene i Bolivia har igjen nylig foretatt en lang marsj til La Paz, 21 år etter deres første protest. Bakgrunnen for vandringen var et ønske om å forsvare landområdene deres, som de sier er truet av planer om bygging av en motorvei med støtte fra den brasilianske regjeringen.

Den 600 km lange marsjen er i protest mot den planlagte veien for tungtrafikk gjennom boliviansk Amazonas, og begynte mandag 15. august fra Trinidad, hovedstaden i den nordøstlige provinsen av Beni. Marsjen går til La Paz i de vestlige fjellområdene, som er den bolivianske regjeringens tilholdssted.

Beslutningen om å sette i gang en protestmarsj er en følge av sammenbruddet av dialog mellom Forbundet for det Østre Bolivias Urfolk (CIDOB) og myndighetene som er ansvarlige for veiprosjektet. På boliviansk side av grensa mot Brasil vil veien dekke 306 km og sammenknytte Villa Tunari i Cochabamba med San Ignacio de Moxos i Beni. Veien vil her berøre et enormt område som er rikt på biologisk mangfold, og der dyrking av kokablader er økende. Målet med protesten er å beskytte 13.000 personer som tilhører de etniske gruppene Yuracarè, Trinitario og Chimàn, som lever i området som vil bli delt opp av veien.

I september 1990 marsjerte urfolk fra boliviansk Amazonas gjennom en måned til høylandsområdene utenfor La Paz, og sikret anerkjennelse fra regjeringen for fire urfolksterritorier som da var truet av tømmerhogstselskaper og utnytting av andre naturressurser. Målet for marsjen som nylig ble påbegynt er å kreve respekt for denne anerkjennelsen av urfolksterritorium, som ble bekreftet ved en forordning av høyeste grad, 22610, i september 1990. Denne anerkjennelsen støttes også av den nye grunnloven som ble omskrevet i 2009 under Evo Morales, Bolivias første urfolkspresident noensinne.

Kilde/les mer: http://www.galdu.org/web/index.php?odas=5351&giella1=eng